Autoritær ledelse

Autoritær ledelse baseres på et syn hvor verden omkring blir oppfattet som farlig. Autoritære ledere er redde for ting de ikke har kontroll over, og de motsetter seg forandring. Et eksempel på en slik leder er Josef Stalin, som fryktet at dikteren Pasternak kunne inspirere folket med sine nye ideer om det russiske samfunnet. Autoritære ledere bruker ofte ulike former for frykt for å holde på makten. (Nybrodahl a) Her kommer de diktatoriske ledere som Saddam Hussein, Adolf Hitler, Josef Stalin og Mao Zedong inn. (Nybrodahl a)

Den autoritære lederen misbruker ofte makten sin destruktivt og ødeleggende. De får makten gjennom å være mektig, kraftig og sterk, og historisk sett har dette også vært knyttet til fysisk størrelse, da tidligere konger og andre autoritære skikkelser ofte var fysisk kraftige slik at de kunne bekjempe fiender i en maktkampsituasjon. I dag er det vel mer normalt å råde over store ressurser. Diktatorer holder seg til store hærer, mens autoritære næringslivsledere ofte har ressurser i form av aksjer, penger og personlige allianser. De er også ofte lite villige til å høre på andres synspunkter og meninger, ettersom de helst skal klare alt selv, og de krever derfor lydighet og underkastelse fra medarbeiderne. Medarbeidere som ikke følger deres holdninger vil ofte få en hard straff, som for eksempel en uvesentlig rolle i organisasjonen; eller i verste fall miste jobben. (Nybrodahl b)

Menneskesynet i autoritær ledelse bygger på en vi/dem-tankegang, altså et tosidig dualitetssyn. Eksempler fra historien kan være Tyskland under holocaust, da det handlet om jøder og tyskere – hvor jødene var den underlegne parten. Problemet med dette synet er at man hele tiden knytter noe negativt til den parten man selv ikke tilhører. Tankesettet til autoritære ledere preges derfor ofte av fokus på atskillelse og separasjon. (Nybrodahl a)

Måten autoritære ledere styrer en virksomhet på er ved makt og kontroll. Noen autoritære ledere kan bruke mye tid på måling og kontroll av de ansatte, og noen har til og med ansatt egne medarbeidere som skal kontrollere arbeidskollegaene. En slik hverdag kan umulig bidra til motivasjon blant de ansatte, og krever også mye tid og ressurser. På nasjonalt nivå kjenner vi ofte igjen denne styringen i kommuniststater som Kina, Nord-Korea og tidligere Russland. (Nybrodahl a)

Hovedmålet hos autoritære ledere blir altså å dominere andre via kontroll, og straff og belønning blir virkemidlene ovenfor de ansatte. En slik lederstil innbyr altså ikke til kreativitet og nytenkning, ettersom autoritære ledere ofte frykter sannheten. Medarbeiderne lærer seg fort å fortelle det lederen ønsker å høre. Denne ledertypen har nemlig veldig høye tanker om seg selv, og vil ofte ikke godta at noen andre kan vite bedre. Videre fører denne lederstilen til at lederen ofte blir paranoid, og føler en trang for beskyttelse. Dette kan være livvakter, eller en hær til å vokse deg døgnet rundt. (Nybrodahl a) Dette kan føre til psykiske vansker, som for eksempel depresjon, ettersom resultatet av dette ofte er en økende indre ensomhet.

Kilder:
Nybrodahl, S (a). Tre ulike typer av ledelse: autoritær, ”demokratisk” og verdibasert ledelse. Lokalisert 31. januar 2011 på internett: http://www.compa.no/verdibasert/5_tre_ulike.html

Nybrodahl, S (b). Karaktertrekk hos ledere ved autoritær, ”demokratisk” og verdibasert ledelse (lederskapskarakteristika). Lokalisert 31. januar 2011 på internett: http://www.compa.no/verdibasert/6_karaktertrekk.html