Demokratisk ledelse

På slutten av 1960-tallet dukket det opp en hippie-bølge, med slagordet ”Make love, not war”. Det var viktigste var å gi mennesker frihet og muligheter til å vokse fritt, og makt skulle erstattes med individuell fornøyelse for den enkelte. Denne retningen var hovedforutsetningen for et nytt fokus innenfor ledelsesfeltet – demokratisk ledelse. (Nybrodahl a)

Verdenssynet i demokratisk ledelse, er at de sterkeste og dyktigste overlever, og for å overleve bruker en gjerne konkurranse og manipulasjon. Menneskesynet er egoistisk og selvsentrert, og setter sine interesser foran alle andres. Man ser også at vi likevel beundrer mennesker som gjør dette. Et eksempel er prinsesse Diana. (Nybrodahl a)

”Demokratiske ledere styrer sine medarbeidere gjennom en maktbalanse. Alt virksomhet er organisert omkring makt, og det viktige blir å skape en maktbalanse i sin organisasjon eller i sitt system. Denne maktbalansen skapes som regel gjennom forhandling, og ofte vil en forsøke å organisere seg ”omkring” problemet.” (Nybrodahl b) Et eksempel kan være maktfordelingsprinsippet som vi har i Norge, men vi ser også maktfordeling innad i organisasjoner gjennom styre og ledelse, og ledelse og medarbeidere.

Målet med denne typen ledelse er å vinne, og kompromisser er deres arbeidsmåte. En viktig egenskap blir derfor å kunne gjøre ”hemmelige” avtaler, og dette er typisk blant politikere. Avtalene blir ikke inngått i de offentlige debattene – de blir inngått privat og holdes borte fra offentligheten. Videre skjuler ofte disse lederne sannheter som muligens kan sette dem i et dårlig lys. Gode eksempler er under debatter, hvor politikere ofte vrir og vrenger på fakta for å sette seg selv og sine politiske standpunkter i best mulig lys. (Nybrodahl a,b)

Videre er demokratiske ledere også karismatiske. De er veldig fleksible og lette å omgås. ”De er hele tiden opptatt av å ha de egenskaper som kan tilfredsstille andre. I det ene øyeblikket kan de opptre som et kynisk konkurransemenneske mens de i det neste fremtrer som empatiske og omsorgsfulle. De ønsker å være alt for alle.” (Nybrodahl b) Ofte lytter lederen til meninger, og lar medarbeidere være med i beslutningsprosesser. Dette gjør det lettere å delta i diskusjoner og komme med bidrag, enn under autoritær ledelse, hvor lederen nekter å høre på andre. Likevel kan demokratiske ledere også misbruke sin makt og karisma på en måte som gjør at mennesker rundt blir tiltrukket av dem fordi de tror at de kan gjøre noe godt for dem, eller forbedre en situasjon. Eksempler er Hitler og Mussolini. (Nybordahl b)

Kilder:
Nybrodahl, S (a). Tre ulike typer av ledelse: autoritær, ”demokratisk” og verdibasert ledelse. Lokalisert 31. januar 2011 på internett: http://www.compa.no/verdibasert/5_tre_ulike.html

Nybrodahl, S (b). Karaktertrekk hos ledere ved autoritær, ”demokratisk” og verdibasert ledelse (lederskapskarakteristika). Lokalisert 31. januar 2011 på internett: http://www.compa.no/verdibasert/6_karaktertrekk.html